Fra utbrent til å finne ny tilhørighet: Historien bak Beeyah

På tur her i Eidsvoll

Jeg har bodd over hele den vestlige verden. Foreldrene mine var rake motsetninger. Moren min var en blomsterelskende hippie som snakket om universell energi, mens faren min var praktisk og ambisiøs. Han presset meg mot toppskoler og global suksess.

Selv om jeg følte meg mest hjemme i naturen, valgte jeg hans vei. Den førte meg helt til New York City, hvor jeg jobbet for mitt drømmeselskap innen skjønnhet. Jeg ga alt. Men i stille øyeblikk i byens parker vokste det frem en tomhet. Jeg savnet de rosa ørkenene i Arizona, de mørke skogene i Finland, og familiegården i Vest-Norge – steder hvor livet føltes ekte og ufiltrert.

Årene gikk, og jobben flyttet oss fra storby til storby, helt til vi til slutt havnet i Los Angeles. Der ble ambisjonen byttet ut med utmattelse. Jeg levde for de korte feriene og lengtet etter noe mer jordnært. Så kom pandemien. Mitt siste barn ble født. Verden bremset opp men jobben min gjorde det ikke. Jeg så hvordan skjønnhetsbransjen fortalte kvinner at det var på tide å “fikse” seg selv – ta operasjoner, bli nye – mens vi satt innestengt og ble fortalt at vi skulle være redde.

Så kom jordskredet i Gjerdrum, nær der foreldrene til mannen min bodde. Det var da vi visste det: tiden var inne for å reise hjem til Norge.

Nå bor vi på skogkanten i Eidsvoll. Vi har senket tempoet, slått røtter og startet Beeyah – en refleksjon av denne tilbakekomsten. Vi gir ikke løfter vi ikke kan holde. Vi tilbyr bare ærlig, viltlaget hudpleie, skapt i sesong og i takt med naturens rytme. For ekte skjønnhet er ikke noe som produseres – det er noe man husker.